Jeg kjøpte huset sammen med min mor i desember 1999. De som solgte var et skilt par fra Gøteborg. Huset og hagen var dårlig vedlikeholdt, og mange snekkerløsninger var gjort av mannen som ikke var spesielt kompetent på det. Blant annet hadde han satt opp det lille skuret selv, og selv om det har vært fint å ha, er det ikke bygget etter vanlige standarder, som stabiliserende skråplanker. Huset er også skjevt og i dårlig forfatning. De hadde ikke vasket ut etter seg da vi overtok, og som kompensasjon etterlot de mikrobølgeovnen som fortsatt står på kjøkkenet. Den har vi faktisk hatt litt bruk for.
Min mor døde for to år siden, og vi, barna hennes, har ikke mulighet for å bruke huset tilstrekkelig til at det er noe poeng å ha det lenger, Det er derfor vi selger. Og det vi selger, er først og fremst 25 års sommerminner for oss og våre til sammen 5 barn. Men den som skriver dette er sønnen, som var mest aktiv med da vi kjøpte huset, og som har vært der mest av oss barna. Det var jeg som kjørte min mor til og fra huset (min mor hadde ikke kjørekort, men hun hadde også en venn fra Oslo, som har hus på Barud, litt lenger ned på Näset, som kjørte henne). Jeg og min mor var mest sammen der, og vi hygget oss veldig med å innrede huset med møbler som vi kjøpte i brukthandlere rundt omkring i området).
Da vi overtok var det "mulltoa" og dårlig vann. Vi fikk raskt boret en brønn og lagt inn WC med tank nede i hagen. Dette arbeidet ble utført av en rörmockare som bodde på Öcken, der Thörner ligger nå. Han hadde en norsk kone (fra Hamar, tror jeg), og var en lokal "alt-mulig.mann" som vi sier i Norge. Han hadde i alle fall et rørleggerfirma og var til stor hjelp på den tiden. Senere har vi benyttet en rørlegger som heter... men han er nå også gått på pension.
Huset var også opprinnelig gult. Min mor tyckte det var litt "högfärdig", så vi fikk huset malt rødt. Problemet var at gulmalingen var "miljöfärg", som ikke tålte så godt å få falurødt utenpå- Resultatet var at panelet långsamt rutnade. Til sist fick vi vår lokale venn och velgörare Ingemar Løfgren og hans son Raymund til å skifte paneler og erstatte de gamle vinduene. Han satte da også inn nye vinduer på siden i løftetasjen.
Det som i dag er et soverom med høy sal og hems, var et lagerrom da vi overtok. Veggene var originale, ubearbeidede, laftede tømmerstokker. Det var store sprekker mellom dem, og i dem. Kun panalet på utsiden beskyttet effektivt mot vær og vind. Vår mamma hadde lyst til å lage noe originalt, ut av dette, fylle dem med en eller annen form for farget masse, og skape et "mellomeuropeisk rom". Vi fant aldri ut hvordan dette skulle gjennomføres, isolerte og la etter hvert på panel i stedet. Hemsen eksisterte heller ikke, der lå det kun samme sort grove trestammer, mye kraftigere enn de man finner i takkonstruksjonen i dag, knapt bearbeidet, som del av konstruksjonen. Mellom disse, var det lagt flis som isolasjon. Vi fikk hjelp av far og sønn Løfgren igjen, til å erstatte isolasjonen med moderne isolasjonsmateriale og legge gulv, For å bevare noe av effekten, valgte vi store grove gulvplanker, som Ingemar hugget til de skjeve vinklene og bøyde kurvene, for hånd, mens vi yngre hjelpere så på med ærefrykt. Venner fra Danmark og Norge hjalp til med å isolere taket, legge på panel i taket og på sidene av loftsrommet, og å bygge trapp opp til hemsen samt gelender.
Omtrent samtidig fikk vi trukket et rør ned gjennom skorstenen, og tettet avløpene til alle ovenene bortsett fra spisen i stuen nede. Den gamle ovnen på kjøkkenet hadde vi brukt fra til ca da, i 2005 (tror jeg).
Da vi pusset opp loftsommet fran vi et brev gjemt i isoleringen (flisen). Det var et brev fra 1899. Det var sendt fra en utflytter, som hadde kommet fram til Detroit i USA, og som tilbød seg å betale for at en ung flicka skulle komme etter ham til den nye verden. Brevet er bevart og følger med huset, selvsagt. Vi har snakket med slektninger av den da unge damen, som forteller at hun ble igjen på Näset.
Da vi kjøpte, kom vi også i kontakt med Maj Olsson, som jeg tror hadde bodd i huset som barn eller kjente noen som gjorde det. Olsson fortalte at de ikke har råd til å varme opp stuen om vinteren, og forklarte også hvorfor soverommet opp ikke var bygget ut. Huset hadde vært en etasje lavere, men ble bygget ut for å gi plass til at de som overtok, kunne ta over, mens de gamle flyttet opp. Men så en dag, skjedde det noe som forandret planene. Far i huset oppdaget at hesten stakk hodet inn gjennom vinduet i stuen, mot øst, og forsynte seg av eplene som lå der. Da ble faren i huset så forbannet at han løp ut for å gi hesten en "lærepenge". Men før han kom så langt, fikk han et kraftig spark av hesten, og døde av skadene. Da var det plutselig ikke lenger behov for å gjøre rommet ferdig.
Det er sikkert mye mer som kan fortelles, men her ligger det i hvert fall noe historie, som også forteller litt om bygningen i vår periode.
Torverud har vært et fristed og drømmelandskap for min mor. Hun har aldri hatt mye penger, og trodde kanskje aldri at hun skulle få sitt eget sommersted. Men det fikk hun de siste 23 årene av sitt liv, og det virket som det ga henne en lykke i livet. Hun la mye innsats i å få fram planter i hagen, men mange av rosene, som hun var spesielt glad for, har blitt borte igjen. Jeg har heller ikke så god oversikt over denne delen av eiendommen.
Besiktigad bostad
